mandag 5. januar 2009

Med blanke ark

Vi skriver 2009. Hele desember gikk med til hard jobbing og jeg har endelig landet igjen.
Dagen kom 20.12, den dagen da du hadde vært borte i ett år. Jeg jobbet lenge den dagen, og rakk nesten ikke reflektere over det. Julen i blomsterbutikk er ikke en fredelig og rolig affære.

Julaften jobbet jeg til ett og så dro vi til Langesund for å være med familien i noen dager. Camilla hadde vært på graven din og tent lys, og hun kom gråtende til juleselskapet fordi gjengen din hadde vært der med krans og lys og et kort med en rørende hilsen til deg. For et vennskap dere hadde! Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som kom for å ta farvel med deg i bisettelsen. Jeg visste ikke at du hadde så mange..

Første juledag hadde vi invitert oss selv på kaffe og kaker hos farmor og bess. Jeg, Mattias og Niels. Mattias var ikke frisk, så han lå i lenestolen med et pledd over seg mens han så på TV, men jeg og Niels gjorde innhugg i farmors bugnende kakebord. "Jeg har ikke bakt noe særlig i år" sa farmor, og jeg holdt på å dåne. Det var sirupssnipper, krumkaker, smultinger, fyrstekake, tropisk aroma, bløtkake, delfiakake m.m. Jeg spiste så mye at jeg følte meg dårlig etterpå.
Tante og begge brødene dine kom for å treffe oss de ogå. Jeg hadde ikke sett noen av dem siden urnenedsettelsen i februar i fjor. Det var så hyggelig å se dem igjen, men jeg kunne ikke hjelpe for at jeg syns noe manglet. Nemlig snorkingen din fra godstolen.
Farmor og Bess savner deg fryktelig. Jeg tror ikke hun helt har skjønt hvorfor du døde. "Om han bare hadde sagt noe. Om vi bare hadde visst." Men jeg antar det er slik det fungerer.
En vil ikke bekymre eller være en byrde for ens foreldre..

Farmor hadde et "lite" uhell i høst. Hun falt og ødela ankelen sin stygt da de var på hytta. Det endte med at hun måtte opereres og lå flere uker på sykehus i Kragerø til rekonvalesens etterpå.
Hun har plater og skruer i ankelen og syns det gjør vondt, men hun humper rundt og klarer seg godt med hjelp av Bess.
Han på sin side er klar i toppen og ganske sprek i kroppen også, men det er ikke til å unngå at det faktum at han fyller 80 i år preger han.
Brødrene dine er nok flinke til å hjelpe til når det trengs, så jeg jeg ikke se for meg at de selger det store huset sitt med det første. Og hagen, den nydelige hagen som har vært deres store lidenskap i så mange år, blir nok like vakker i år som alle tidligere år.

Nyttårsaften feiret vi med ungene hos et vennepar som bor 2 etasjer over oss. Det var en hyggelig, varm og deilig kveld og ungene holdt det gående til rakettskytingen. Da gikk vi ut, sendte opp noen lovlige raketter, klemte alle vi traff og ønsket godt nytt år.
Jeg kikket på telefonen ved midnatt og håpet et lite sekund på en nyttårshilsen fra deg, men, ikke overraskende, ingen hilsen kom. Jeg tenkte på deg og håper du så oss allikevel.

Etter at du døde har jeg tenkt og fryktet mye. Jeg har lurt på når neste katastrofe vil inntre, hvem skal jeg miste neste gang. Jeg kjenner klumpen i magen, redselen for å få bakken revet vekk under meg nok en gang, og maner frem alt jeg har av tro og håp om at jeg skal få være glad og sorgløs lenge.
Jeg er lykkelig, og så veldig glad i alle mine nærmeste, jeg har en trygghet jeg aldri har opplevd i mitt liv, og jeg håper det kan forbli slik en stund nå. Og så håper jeg det snart kommer gledelige nyheter fra din yngste datter og svigersønn. Det er mine ønsker for året 2009.

Ingen kommentarer: