tirsdag 18. november 2008

Fire minus en

Vi var 4, nå er vi bare 3. Jeg snakker om jobben min. Den ene kollegaen min ble sist uke tatt for å forsyne seg av penger som ikke var hennes. Sjefen min har visst skjønt det lenge, men ikke hatt skikkelig bevis før nå.Og det var jaggu litt av en tid å bli en mann mindre, du. Rett før jul og alt.

Jeg har jobbet og slitt skikkelig i noen uker nå, og hadde sett frem til en frihelg førstkommende helg (min første frilørdag på 4 uker), men nå ser det ut til at jeg må jobbe igjen istedet.
Det er bare å bite tenne sammen og stå løpet ut, tenker jeg.Jeg er kronisk trøtt og sliten for tiden også. Bør muligens ta disse vitamimpillene og trankapslene jeg kjøpte tidligere i høst. Enn så lenge har de tjent sin nytte som roteskapfyll, for å være ærlig.


I skrivende stund har roen endelig senket seg i heimen. De 3 minste barna sover søtt. Niels leser fagstoff, Joachim leser bok og Hund ligger slengt over fanget hans og sover søtt. Selv har jeg lest ut den siste Marian Keyes-boken jeg kjøpte og nå sitter jeg her og skriver til deg. Eller til den som måtte slumpe til å snuble innom bloggen din/min.

Jeg bestemte meg for at det var på tide å "snakke" litt med deg igjen da jeg var på jobb i dag. Jeg fortalte nemlig sjefen min om mitt forhold til min far, og omstendighetene rundt det hele, og det er nesten merkelig hvor lite som skal til før tårene stiger i øynene mine, selv nå, nesten et år etter at du "la fra deg kniv og gaffel", som Niels så følsomt omtaler det. Jeg syns det er slitsomt å være en slik som blir helt på gråten av alt mulig. Måtte det en gang gå over.
Det er i alle fall fint å ha denne bloggen når det av og til topper seg litt i topplokket. Ventilen min. Enveistelefonen.

Du kan forresten være glad du allerede var død, for om du ikke var så ville du garantert dødd sist uke. Hund klarte nemlig å velte en blomstervase med MASSE vann rett over PC-en min (din).Jeg måtte ringe kompisen din, Rune, for å høre om du hadde noen forsikring på den, men det hadde du ikke.
Heldigvis virket PC-en like godt etter 2 dager til tørk på baderomsgulvet. Så du hadde muligens dødd uten grunn om det først skulle være så ille.

Nå skal jeg straks gi meg for ikveld. Jeg har bare et par spørsmål først.
Hvordan er det å være død? Er det like kjedelig som jeg forestiller meg?

Ingen kommentarer: