Gratulerer på etterskudd

I går var det farsdag og jeg hadde egentlig planlagt at jeg skulle skrive noe til deg i går, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive. Det vet jeg egentlig ikke nå heller, men jeg regner med at det kommer etterhvert som jeg skriver.

Gårsdagen ble feiret her i huset. Med ekstra god frokost, farsdagsgave til Niels (en bok han selv valgte ut, vel å merke) og marsipankake på ettermiddagen.
Det var egentlig en avslappende dag, og det passet meg perfekt, siden det hadde vært en veldig lang uke med masse jobb og bursdagsfeiringer og det ene med det andre.
På kvelden så jeg et TV-program med en clairvoyant, Lisa Williams, og hver gang jeg ser det programmet tenker jeg på deg.
Jeg vet ikke om jeg tror på det. Jeg føler at dersom jeg tror så er det det samme som å innrømme at jeg er dum og lettlurt. For det er jo så mye mer logisk å ikke tro.
Men igjen.. Det er godt å ha håpet om at det er noe etter døden. At de døde ikke er borte.
Sånn føler i alle fall jeg det.

I det siste har jeg tenkt litt på alle historiene som går tapt når noen dør. Alle erfaringene og minnene som ikke vil bli fortalt. Og det ergrer meg. Du bar med deg 53 år med opplevelser og tanker, og jeg kjenner kun en ørliten brøkdel av dem. Jeg skulle ha bedt deg fortelle mer. Hvordan var det å vokse opp som eldste bror? Var du lykkelig som barn? Hva likte du å gjøre? Hvordan var det å begynne på ungdomsskolen? Hvordan opplevde du det å miste fingrene dine i arbeidsulykken på jobb? Hvordan var det å bli far? Var vi rolige babyer, jeg og søsteren min?
Det er ikke bare et menneske som blir borte når noen dør. Vi som er rundt mister også noe av oss selv og vår egen historie. En skuff lukkes og låses igjen, og innholdet er utilgjengelig for evig.
Jeg antar det er sånn det skal være.

Da jeg var liten og overnattet hos farmor og bess sang farmor alltid en sang for meg ved leggetid. Det var slik jeg vokste opp, med besteforeldre som sang godnattsanger med kristent innhold.
Hos mormor var det "Kjære Gud jeg har det godt", men farmor sang denne:

Nå lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt.
Gud Fader i det høye, du lukker aldri ditt.
Du ser hver stjerne i vrimlen, og hvert et barn på jord.
Du hører høyt i himlen, den sakteste bønn på jord.

Når Far og Mor og alle, seg også til sengs har lagt.
Da ber jeg deg om å sende, din englehær på vakt.
Så vokt oss da alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen, og sover godt og trygt.

Hun sang den for deg også. Jeg skulle ønske jeg husket hele melodien. Jeg ville sunget den for Mattias.

Nå er det ikke lenge igjen til jul. Jeg elsker julen og gleder meg til å fylle iPoden med julemusikk, pynte treet med all den fine pynten, kose meg sammen med familien og spise masse god mat.
Samtidig blir det jo litt rart, siden julen i fjor ble så veldig annerledes og spesiell.
Romjulen ble for det meste fylt av sorg og tanker, samtaler med prest og begravelsesbyrå, sjokk, fortvilelse, halsbetennelse, gråt, kos og søvnmangel. Det var rene unntakstilstanden.
Jeg husker jeg satt med lommeboken din i hendene. Bare noen dager etter at du døde. Det var rart å holde den. Rart å se igjennom alt du hadde i den. Kvitteringer, forskjellige kort, ting du hadde notert. Den var stappfull av alt mulig rart og innehold omtrent hele din verden. Medlemskort for det ene og det andre, førerkort osv. Ting som var viktige for deg.
Jeg humret da jeg så hvordan du alltid noterte ned prisen på ting. Du hadde stålkontroll (men det var vel kanskje også det eneste i livet du kunne kontrollere), og jeg tror aldri noensinne du var uten den lommeboken. Lommeboken og den kahkigrønne vesten.

Når jeg ser bilder av deg, fra de senere årene, er du nesten helt lik julenissen. Med det nesten hvite skjegget og håret og den store magen. Og jeg husker at Mattias kommenterte det flere ganger. Bestefar ser ut som julenissen, sa han, og lurte på om du kanskje var han i virkeligheten også.
Om du levde akkurat nå ville jeg invitert deg til jul og bedt deg om å være nisse for ungene. Slik det burde ha vært.

Jeg savner å snakke med deg, pappa.