Dette er en sånn uke. Lang som et vondt år.Jeg har vært syk, Niels er og blir syk og i går fikk både Mattias og Marthe vannkopper.
Mattias er kjempeplaget og har ligget og skreket i sengen min i timesvis. Han klør så intenst, har digre blemmer over hele kroppen, og jeg forsøker å lindre som best jeg kan. Jeg har penslet med hvitvask, jeg har smurt med xylocain, jeg har badet han i kjølig vann med bakepulver i, jeg har smurt inn absolutt hele kroppen hans med aloe vera-gel.
Og ingenting hjelper skikkelig.
Nå har han endelig sovnet litt, og jeg benyttet anledningen til å sette meg litt i stuen.
Marthe virker ikke å være plaget i det hele tatt. Hun har kun noen få, små kopper på brystet og ryggen og sovnet som en stein klokken ni ikveld. Heldigvis. Jeg hadde klikket om jeg hadde to som lå og skrek og fortvilte på den måten Mattias gjør.
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, mamma!" "Jeg klarer ikke mer!" hyler han og mister nesten pusten av gråtetoktene. Han ligger og rister i sengen, fortvilet fordi han ikke kan klø seg der det klør, fordi det gjør vondt å ligge på vannkoppene, enten han nå ligger på ryggen, på magen eller på sidene og fordi han ikke vil være syk lenger.
Det gjør vondt i en mors hjerte, det!
Og så lurer jeg på hvordan jeg var da jeg hadde vannkopper som liten.
Mamma husker jo aldri noe som helst, men kanskje du ville husket om jeg spurte?
Nå blåser det kraftig ute. Og jeg finner ikke fjernkontrollen til markisen. Håper ikke den blir ødelagt av vinden i natt. Den dyre, dyre elektriske markisen, liksom. Hehe.. Hva søren er galt med de gode, gamle manuelle greiene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar