Enda en sommer er forbi

Folk blir irritert når jeg sier at det er høst. Vi tviholder jo på sommerfølelsen, på ferien, på solen og varmen. Men sannheten er at sommeren kom og gikk, nok en gang, og varmen forlater oss sakte, men sikkert.Det har regnet veldig mye i sommer. Vi fikk bare noen få dager på stranden med ungene, men jeg gidder ikke føle meg snytt av den grunn.Det har vært en fin sommer, selv om værgudene ikke har vært så snille med oss.

Jeg har bodd i Oslo i to år. To tøffe år, med mange omveltninger og utfordringer, men også veldig givende år. Jeg er ferdig med mitt første år som lærling, og hat kun ett år igjen før jeg forhåpentligvis kan dra hjem igjen med fagbrevet i hånden, og litt mer selvrespekt over å ha fullført noe for første gang i mitt liv.
Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Jeg er virkelig glad i dette yrket jeg har valgt meg. Jeg er overrasket over hvordan jeg bare snublet inn i det, og så var det så riktig.

Jeg vet ikke om jeg blir værende i yrket hele livet, for jeg har lyst til å videreutvikle det på en eller annen måte. Gå et skritt videre. Men jeg tror jeg vil ha blomstene med meg på en eller annen måte resten av livet. De er vakre, de gir en fred i sjelen, og de er inspirerende!

Niels og jeg har det stadig vekk godt sammen. Vi har en idé om hvordan vi vil at vårt liv skal være, og vi jobber hardt for å komme dit. Ingen store, visjonære drømmer, ingen ugjennomførbare planer, men et bilde på hvordan vi vil leve, og hvilke mennesker vi vil være.

Akkurat nå er vi veldig bevisste på hvilke verdier vi ønsker å gi våre barn, og denne høstens forsetter er blant annet å lære både barna og oss selv å bruke naturen mer, og sette mer pris på den. Vi har fått en god start på høsten med noen fine skogsturer, hvor vi har plukket litt bær, kikket etter sopp og funnet noen riktig fine perler hvor vi kan tenke oss å ta med ungene på telt- og fisketur.

Timmy er blitt godt og vel halvannet år. Han har fått en liten forsmak på båntvangsopphøret allerede, og elsker å være med oss i skogen der han kan få løpe fritt. Til tross for at han egentlig skal være jakthund holder han seg alltid nær oss, og kommer løpende så snart han har mistet oss av syne. Jeg vet Niels har et håp om at han kanskje, kanskje en dag vil få ferten av rådyr eller hare eller noe lignende, og dermed sette avgårde i full los, men jeg tror han i så fall håper for mye og for lenge. Timmy er lykkelig uvitende om sin egentlige livsoppgave, og stortrives rundt føttene våre selv i tjukkeste skog og mark. Han koser seg med å spise blåbær rett fra tuene, og traver rundt med pinner i munnen og er rett og slett bare lykkelig. dessuten er han en fremragende svømmer, og når han skal ut i vannet kaster han seg ut så man skulle tro det stod om liv og død. Stuper så langt ut han kan, før han padler i vei med de korte bena sine.

Nå ser jeg frem til en forhåpentligvis fin høst. Vi har leid ut huset på nytt. Denne gangen kun for ca et halvt år. Det betyr at vi har god tid på oss å komme i hus i Skien igjen i løpet av vårhalvåret 2010. Det skal bli godt. Jeg gleder meg så veldig til å flytte hjem. Jobbe i hagen, se ting gro, puste hjemlig luft og være nær familien. Kanskje til og med få en hund til, en hund som faktisk vet at han skal på jakt, som Niels kan ha med seg til skogs når han endelig får tatt jegerprøven.