Jeg tror vi har funnet den nå, fattern. Bilen, med stor B.
Det er rart hvordan en bil kan føles så riktig, men det kan den altså.
Jeg har sett den for meg, bilen som liksom skal åpne veiene for oss.
Alle de praktiske løsningene er på plass. Det er rom for både mennesker og dyr og litt til.

Jeg kan ikke love at vi skal behandle den like pent som du gjorde med den nye bilen din, men jeg skal prøve. Problemet er bare det at 4 unger og hund som regel kompliserer ting litt. Det nytter ikke å ble dem la vær å tråkke på "dørstokken", skjønnner du.

C har beholdt bilen din. Det er litt rart å sitte på med henne. Jeg lurer på om hun syns det er rart å sitte der du satt, så stolt over at du endelig hadde en topp moderne, fin bil, men jeg tør ikke spørre henne. Hun ville nok sett på meg med spørrende øyne og lurt på om det har rablet fullstendig for meg.
Men slike ting tenker jeg på.

At ett menneske dør er uvesentlig. Det skjer stille og ubemerksomt. Dagene fortsetter, folk lever sine liv, haster til og fra steder, helt uvitende om hullet som aldri vil fylles.
Jeg ser tomrommet, selv om få andre gjør det.

Nå tordner det, pappa.
Om ikke så mange år, når jeg er ferdigutdannet, skal jeg flytte hjem til huset vårt igjen.
Da skal jeg sitte ute under markisen i sommerregn og torden og tenke tilbake på de sene kveldene (eller var det tidlig nettene?) vi tilbragte på veiene for å finne den beste plassen å se lynet fra. Du, jeg, mamma, C og sambo.
Jeg holder fast ved slike minner og lar de andre bli uvesentlige.
De er uvesentlige. All negativitet er uvesentlig.

Når jeg dør så ønsker jeg meg en diger fest der du er. Da vil jeg treffe alle på nytt. Jeg vil ete godt uten å være redd for å bli enda tykkere, jeg vil høre musikk, jeg vil le.
Først har jeg lyst til å leve et langt liv, men etter det vil jeg feste inn i evigheten. Uten sorger, uten anger, uten savn.

P.S.
Om det nå er slik at det faktisk er noe etter dødsøyeblikket, kan du sende en hilsen fra meg til Ns' far. Si at jeg er lei for at jeg bare var 2 år da han døde, for jeg skulle gjerne ha blitt kjent med han. Si at N savner han og at vi snakker ofte om han.
Jeg regner med å se han på festen!