29 år og 1 dag

Igår ble jeg 29. Min aller siste fødselsdag som ung. Neste gang feirer vi at jeg er gammel. Og det er strengt tatt ikke noe å feire, spør du meg.
Veldig fint om jeg får lov til å bli 30 altså, men tanken på at jeg ikke lenger skal være i 20-årene er ikke fullt så fin. Det må jeg bare innrømme.

Jeg savnet den sedvanlige bursdagsgratulasjonen på sms, med lyd og bilde, fra deg i går. Men dagen ble veldig koselig allikevel.
Jeg fikk frokost og gaver på sengen av Niels og Mattias.
Fra "ungene" fikk jeg 2 deilige pledd og så hadde Niels kjøpt splitter nye Alfa-fjellsko til meg. Røde sådanne. Nå gjelder det bare å få gått dem inn.
Så gjorde vi masse husarbeid, siden vi skulle ha svoger og svigerinne m/avkom på besøk.
Og så kom mamma på overraskelsesbesøk! Det gjorde virkelig hele dagen min.
Hun skulle til og med overnatte! Det er ikke verst, hva? Mamma som helst ikke beveger seg mer enn max en mil eller to vekk fra Langesund.
Niels lagde bløtkake og vafler, som spiste jeg meg kvalm/mett på, for det hører jo med.

Jeg kjente plutselig lukten av deg i dag. Den kom helt ut av det blå mens jeg holdt på med et eller annet i gangen eller på kjøkkenet. Den var intens, og det satt meg litt ut. Mamma, som tror helt og fullt på slike mennesker som er på TV, som snakker med døde folk og videreformidler beskjeder til pårørende, mente det garantert var deg som var her. For det hadde hun lest i en bok og sett på TV.
Jeg misunner hennes evne til å la seg overbevise. Tanken på at du er her og passer på oss er en fin tanke. Men jeg vet ikke om jeg er like.. Hva skal jeg kalle det? Naiv blir feil, godtroende blir også feil.. Ja, bare det å virkelig tro på disse tingene. Være overbevist. Det skulle jeg gjerne vært.
Jeg håper, men våger ikke tro.

Svogeren og svigerinnen har forresten kjøpt seg leilighet rett i nærheten her. Vi gleder oss masse til å få dem i samme by, siden vi ikke har hatt noe familie her i Oslo. Nå kan vi snart gå når vi skal besøke dem, og ikke kjøre helt til Drammen. Det kan bli mang en lang og fuktig helgenatt der nede i løpet av høsten/vinteren, kjenner jeg.
Og som om ikke dét var nok flytter Niels sin eldste og beste kompis inn i tredje etasje her hvor vi bor. I samme oppgang og det hele.
Han, hans sønn og den nye samboeren og hennes sønn flytter inn i oktober, og kommer til å bli veldig fint, tror jeg. Det trengs mer unger i nabolaget! Her er jo nesten bare eldre mennesker, skjønner du.
Det eneste aberet med å få så gode venner nesten vegg i vegg er at vi faktisk må begynne å holde det ryddig her. Til enhver tid. For herette kan det jo dukke opp noen nå som helst. ;-)

Så. Det var vel alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg. Håper du har det fint og er glad.
Du er savnet.